noremt

[nùoremt,

1) "?": miegs šuonakt cilvē̦kus nuorems Ve̦cā dziesmu grām.;

2) "nùorem̃t, stützen
(perfektiv)" Kalleten;

3) "nuorimt"(??) Kursiten, Warkl.]

Avots: ME II, 838


noremt

nùoremt,

2): n. kuo ar stutēm, lai nekrīt (mit em̃) Gramsden.

Avots: EH II, 81